Nyromantikken og modernismen

De viktigste trekkene fra nyromantikken og modernismen

Nyromantikken
1890-årene blir kalt for nyromantikken i litteraturhistorien og kjennetegnes ved en fornyet dyrking av fantasi, følelse og stemning. På denne tiden var det en del diktere som tok et oppgjør med den realistiske og naturalistiske skrivekunsten. Forfatterne ville skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Nyromantikken innebar en fornyelse av poesien. Et viktig kjennetegn ved 1890-årene er den nyromantiske bevegelsen. Nyromantikken var et merkbart fenomen, men de fleste romaner og skuespill som kom ut var fortsatt realistiske eller naturalistiske. Det er vanlig å snakke om fin de siècle-stemning (forfall) i både Europa og Norge i 1890-årene. Opplevelsen av at et århundre var slutt førte til resignasjon og kjedsomhet for en del diktere. De gamle verdiene hadde mistet mye av sin mening.

Modernismen
Modernismen er et epokebegrep som er knyttet til tiden rundt 1. verdenskrig, men den litterære modernismen har røtter tilbake til omkring 1850. De første modernistiske tekstene i Norge kom i 1890-årene. Den modernistiske litteraturen er svært mangfoldig og til dels motstridende. Utgangspunktet er erfaringene ved å leve i den moderne verden. Samtidens flyktighet og tempo, teknikk og fattigdom tematiseres av forfatterne. Byen er stedet hvor det moderne livet utspiller seg og en del opplever sambrudd og fremmedgjøring. Tekstene er uforståelige for mange lesere fordi de er skrevet dystre og kompliserte. Andre har et langt lysere syn på tilværelsen og leker med språket i absurde, enkle og nesten naive former. De ønsker å åpne lesernes øyne slik at de kan se verden fra litt andre sider.

"Kunnskap er makt" skrev den britiske filosofen Francis Bacon i begynnelsen av 1600-tallet. Hans påstand har vært bærebjelken i det som kalles det moderne prosjektet eller moderniteten. Det moderne prosjektet kjennetegnes av tre ord på f:
• Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
• Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meningen kan avsløres
• Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre

Kunsten og litteraturen har på en langt mer tvetydig måte uttrykt hvordan det er å leve med moderniteten fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Denne kunstneriske og litterære utfoldelsen kalles modernismen. Noen kjennetegn ved modernismen er:
• Sammenbrudd: tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin mening
• Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
• Fragmentering: virkeligheten er flertydig og splittet; jeget går i oppløsning
• Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter
• Originalitet: nei til det gamle; ja til det nye

Forskjellene mellom ”det moderne prosjektet” og modernismen

Modernismen henger nøye sammen med det moderne prosjektets historie. Modernismen handler om konsekvensene av "framskrittet". Kunstnerne og dikterne beskriver ikke så mye hvordan verden burde være, men heller hvordan den faktisk oppleves.

Kilder
Spenn, Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG 3, Cappelen Damm 2008

Bodødialekten

Jeg har valgt å ta for meg Bodødialekten. Bodø er Nordlands fylkeshovedstad. Med sine 46 000 innbyggere er Bodø Nord-Norges nest største by. Nedenfor skal jeg beskrive den ved hjelp av målmerkene vi har vært igjennom.


Dialekten har det vi kaller høytone. Høytone vil si at den trykksterke stavelsen har høyere tone enn den trykksvake. I Bodø sier man altså huset med den høyeste tonen på den første stavelsen og en lavere tone på den andre. Vi finner tjukk L i Bodø. Eksempler på dette er uttalen av Ola, problem, flyplass, blåbær, ælg osv. Infinitivsendelsen er apokope, altså ingen endelse. Med apokope menes bortfall av vokal eller stavelse i slutten av et ord. Et eksempel på dette er ”å betaal”. Bodø har tungespiss-r og vi finner palatalisering; LL > LLJ, NN > NNJ. De sier majnn i stedet for mann. Flere eksempler på palatalisering er kajld, rejdd og frijtt. Det finnes ikke bløte konsonanter i Bodødialekten. De personlige pronomene er e, eg, æ, æg i første person entall og vi i første person flertall. Nektingsadverbet er ikkje.

Bodødialekten plasseres under hovedområdet Nordnorsk.

Kilder
http://www.bodo.no/wips/1687401940/
Spenn, Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG 3, Cappelen Damm 2008

Forteljing av Knut K. Homme

Eg skal normalisere dei tre første avsnitta av ”Forteljing av Knut K. Homme” og beskrive valledialekten ved hjelp av måltrekka vi har vore igjennom.

Maten er ikkje så viktig når ein er mett og kasta noko av ho, men når ein er svolten og ikkje kaster matbiten, då er dét det viktigaste i verda for oss. Nokon gonger er vi i butikken og vel oss mat frå stappfulle hyller, og de fleste tenkjer vel mindre på kven som skaffar maten, kva det krev av arbeid og andre innsatsfaktorar.

Men vi skal ikkje så langt tilbake i tid før en kvar skaffa maten sin sjølv, i alle fall på bygda. Og då var høsten avgjerande for den lange vinteren. Hverdagsmaten var brød og grøt, brød og grøt. Men til jul lot de ha noko godt, noko spesielt. Og då drog mange til sjøs etter julefisk, dersom de ikkje har vore på bekken og fanget fisken ennå.

Julefisken skulle helst vere stor og raud, og då måtte man på høgfjellet. Før jul har folk trolig god tid, og då kunne man vere borte nokon dager. Bodene var kalde og dagene korte, så man måtte kle seg godt og dytte seg med ullteppe og fyre eller sengeteppe om nettene. Med elgskinn flak på dei bygde veggene, fulle av navn, var det fortalt mange forteljinger – dei lange kveldene.

Valledialekten har ikkje tjukk L. Infinitivsendinga er kløyvd infinitiv, altså a- og e-endingar. Dømer på dette er ”kunna” og ”vère”. Det finnes ikkje palatalisering og bløde konsonantar. Dei personlege pronomen er mi i første person fleirtal. Knut K. Homme bruker nektingsadverbet inkje i stadet for ikkje. Ut i frå måltrekka trur eg valledialekten plasseras under hovudområdet Vestnorsk.

Kilder
”Forteljing av Knut K. Homme” 13.12.1989
http://www.vallemal.no/main.jsp
Spenn, Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG 3, Cappelen Damm 2008

Særemne

I dag har vi jobbet med særemne. Jeg har valgt å arbeide med boka og filmen "Den siste revejakta".


Problemstilling
Sammenligne bok og film «Den siste revejakta». Hvilke likheter og forskjeller er det mellom bok og film?

Neste uke skal vi levere første utkast. Jeg har lest og begynt å skrive.

Språkdebatt

Peter Christen Asbjørnsen

Peter Christen Asbjørnsen levde fra 1812-1885 og var forfatter og naturforsker. I 1840-årene begynte han og Moe å skrive ned de norske folkeeventyrene. Dette var muntlige fortellinger som hadde gått fra munn til munn i generasjoner. Det ble behov for å bruke norske ord og norsk ordstilling i skriftspråk hvis de skrevne fortellingene skulle gjøre rett mot denne tradisjonen. Tekstene måtte ha en muntlig stil. Først med Asbjørnsens og Moes tekster ble særnorske ord og vendinger og særnorsk setningsbygning naturlig i språket. I 1814 kom Norske Folkeeventyr ut, og de har siden blitt lest av svært mange nordmenn og gitt ut i mange utgaver. Mange mener at det var gjennom eventyrspråket at det moderne norske språket egentlig ble skapt.

Særemne

Særemne i norsk. Vi skal arbeide med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norsk faglig emne. Jeg har ingen anelse om hva jeg skal velge, men innen høstferien må det være klart og godkjent av faglærer.